Templar Battleforce RPG

Analyse av Appwesome

Første gang jeg åpner Templar Battleforce RPG, er det særlig blandingen av tung rustning, science fiction og turbaserte valg som setter tonen. Dette er et taktisk rollespill fra Trese Brothers, laget for å få meg til å tenke over hvor jeg plasserer laget og hva jeg vil oppnå før jeg bruker en tur. Det passer best når jeg har ro til å vurdere situasjonen, ikke når jeg bare vil trykke meg raskt gjennom en kamp. Stemningen er alvorlig og militær, men opplevelsen handler like mye om planlegging som om å leve seg inn i en galakse med konflikter.

Et spill for planlagte økter

I praksis fungerer spillet godt i korte pauser dersom jeg avslutter ved et naturlig skille, men oppdragene blir mer givende når jeg kan følge en taktisk tanke helt fram. En vanlig kveldssituasjon kan være å spille noen turer etter middag, legge merke til at laget mitt er dårlig plassert, og starte neste økt med en tydeligere plan. Det er ikke et spill jeg ville valgt for et par minutters tankeløs avkobling; jeg må følge med på både oppdragets mål og hvordan gruppen tåler presset.

Det er også verdt å tenke over hva slags mobilspill du vanligvis liker. Sammenlignet med raske actionspill legger dette langt mindre vekt på reaksjonstid, og sammenlignet med rollespill der samtaler og karakterøyeblikk driver alt, er kampbeslutningene i sentrum. Jeg ville valgt det framfor et lettvint strategispill hvis jeg ønsket mer rom for å bygge en gruppe og justere framgangsmåten. Hvis jeg heller vil ha en rask kamp uten særlig planlegging, finnes det bedre alternativer.

Før kjøpet: forventninger og praktiske hensyn

Spillet er betalt og koster 135,00 kr, så jeg ville først spurt meg selv om jeg faktisk liker turbaserte taktikkspill. Prisen gir mest mening for en som ønsker å bruke tid på å lære systemene og komme tilbake til oppdragene, ikke for en som bare er nysgjerrig på sjangeren. Aldersmerkingen er PEGI 12. Det er utviklet for Android fra versjon 4.1, og versjonen som er oppført nå, er 2.7.21. Dette gjør det relevant også for eldre Android-enheter som oppfyller minimumskravet, selv om alder alene ikke sier noe om hvordan spillet kjører på akkurat din mobil.

Det har et gjennomsnitt på 4,9 fra rundt 2,9 tusen vurderinger, og over 10 tusen installasjoner. Slike tall kan gi en pekepinn på at det har funnet et publikum, men de forteller ikke om kampstilen passer deg. Jeg ville brukt dem som bakgrunn, ikke som erstatning for å vurdere hvor mye du liker å planlegge. Spillet kom 26. oktober 2015, og det merkes først og fremst i den mindre moderne grafiske presentasjonen, ikke som et argument for eller mot selve taktikken.

En dypdykk i galaktisk taktikk

Så, hva er det egentlig som gjør Templar Battleforce RPG så spesielt? Vel, for det første handler det om strategi på sitt beste. Du leder en gruppe Templar-krigere gjennom forskjellige oppdrag, hvor hver avgjørelse kan bety forskjellen mellom seier og nederlag. Spillet har en slags bratt læringskurve, men hvis du er typen som elsker å finpusse strategiene dine, vil du finne dette utrolig tilfredsstillende.

Tilpasning og taktikk

En av de virkelig kule funksjonene i dette spillet er tilpasningsmulighetene. Du kan tilpasse hver Templar-soldat i gruppen din, fra våpen og rustning til ferdigheter og evner. Det gir en følelse av eierskap over karakterene dine, noe som gjør hver kamp mer personlig. Jo mer du spiller, desto bedre forstår du hvordan hver karakter kan brukes til sin fulle potensial.

Et nyttig grep er å tenke på laget som en helhet før jeg begynner å endre enkeltpersoner. Når jeg prøver å løse et oppdrag, vurderer jeg først hvilken rolle gruppen trenger mer av, og lar deretter våpen, rustning og ferdigheter støtte den planen. Det er en mer oversiktlig måte å lære tilpasningen på enn å endre mange valg samtidig, for da blir det lettere å se hva som faktisk hjalp eller gjorde laget mindre effektivt.

Et annet praktisk råd er å behandle et mislykket forsøk som informasjon, ikke bare som et nederlag. Hvis jeg gjentar et oppdrag, prøver jeg å endre én tydelig del av planen: for eksempel hvordan jeg fordeler laget eller hvilken soldat jeg lar håndtere en bestemt oppgave. Da blir omstarten en kontrollert test i stedet for en gjentakelse av samme kamp. Denne arbeidsmåten er særlig nyttig for spillere som liker å forstå hvorfor en taktikk fungerer.

Og tro meg, du vil trenge det. Spillet krever at du tenker flere steg fremover, og det er her den virkelige moroa begynner. Enten du foretrekker å angripe direkte eller bruke en mer subtil tilnærming, finnes det en spillestil for deg.

En verden bygget for taktisk stemning

La oss ikke glemme historien! Spillet har en rik narrativ som trekker deg inn i en galakse full av konflikter og intriger. Hver oppdrag har et mål, og mens noen er rett frem, er andre fylt med vendinger som holder deg på kanten av setet. Det er en historie som er lett å bli fanget av, spesielt hvis du elsker sci-fi og komplekse verdensbygginger.

Det som fungerer best med settingen, er hvordan den gir kampene en tydelig ramme: Templar-krigerne føles som en organisert styrke, ikke bare som tilfeldige figurer på et brett. Jeg liker at den militære science fiction-tonen gjør det naturlig å tenke på avstander, utsatte posisjoner og gruppens samlede oppgave. Historien trenger ikke å være eneste grunnen til å fortsette; den kan også gi oppdragene retning for meg når jeg vurderer neste trekk.

Miljøene er også verdt å nevne. Selv om grafikken kanskje ikke er den mest banebrytende, får de detaljrike kartene og variert landskap deg virkelig til å føle at du er i et fremmed univers. Atmosfæren er tett og gir en ekstra dimensjon til spillet.

Den visuelle stilen prioriterer lesbare kampområder framfor moderne grafisk prakt. Det er et fornuftig valg i et spill der jeg må se hvordan kartet er lagt opp og hvor laget står, men uttrykket kan likevel virke gammeldags hvis du er vant til de mest polerte mobilspillene. Jeg ville ikke valgt det for animasjoner eller visuelle effekter; jeg ville valgt det for at kartene og den militære tonen støtter den taktiske opplevelsen.

Lydbilde og kampens rytme

Jeg opplever at spillets stemning først og fremst bæres av settingen, oppdragsrammen og valgene jeg tar, snarere enn av et lydbilde som krever all oppmerksomheten. Den turbaserte formen gir kampene en kontrollert rytme: jeg kan stoppe opp, vurdere alternativene og gjøre et trekk uten å måtte reagere på et tidskritisk angrep. Det gjør det lettere å spille konsentrert i et rolig rom, og det passer godt når jeg vil tenke meg om før jeg handler.

Samtidig betyr denne rytmen at spillet ikke nødvendigvis gir den umiddelbare spenningen jeg får fra actionbaserte kamper. Intensiteten kommer av at et dårlig valg kan svekke planen min, og av at jeg må ta ansvar for gruppens plassering og utvikling. Hvis du helst vil ha høy fart og stadig nye visuelle eller lydmessige inntrykk, kan tempoet føles stillestående. For meg er den langsommere framdriften en del av poenget, men det er en smakssak.

Å lære systemene uten å miste oversikten

En av de virkelig kule funksjonene i dette spillet er tilpasningsmulighetene. Du kan tilpasse hver Templar-soldat i gruppen din, fra våpen og rustning til ferdigheter og evner. Det gir en følelse av eierskap over karakterene dine, noe som gjør hver kamp mer personlig. Jo mer du spiller, desto bedre forstår du hvordan hver karakter kan brukes til sin fulle potensial.

For en ny spiller er det lett å bli fristet til å finjustere alt med én gang. Jeg ville heller begynt med en enkel hovedidé for gruppen, brukt den gjennom et oppdrag og først deretter justert det som ikke fungerte. På den måten blir utviklingen forståelig, og jeg slipper å forveksle en tilfeldig seier med en plan jeg faktisk kan gjenta. Det er et nyttig skille i et spill der mange små valg til sammen former hvordan laget håndterer en kamp.

Tilpasning gjør også at det ikke finnes én opplagt løsning på alle situasjoner. Det gir frihet, men krever at jeg selv tar ansvar for å vurdere hva laget trenger. Spillere som helst vil ha en tydelig anbefalt rollefordeling og minimal bygging, kan oppleve dette som mer arbeid enn moro. For taktikkinteresserte er det motsatt: muligheten til å prøve en annen sammensetning gir en grunn til å tenke nytt når en plan stopper opp.

En praktisk begrensning er at den bratte læringskurven kan gjøre de første oppdragene mindre flytende. Jeg må være villig til å bruke tid på å forstå hva valgene mine gjør, og ikke forvente at spillet føles intuitivt med én gang. Om du vurderer å kjøpe det som en lett introduksjon til rollespill, ville jeg valgt noe enklere. Hvis du allerede liker å analysere turbaserte kamper, er det nettopp denne motstanden som kan gjøre mestringen tilfredsstillende.

Utfordringer og belønninger

En annen ting jeg setter pris på er hvordan spillet utfordrer deg på en rettferdig måte. Det er ikke uvanlig å måtte spille et oppdrag flere ganger for å få det riktig. Men når du endelig spikrer den perfekte strategien og vinner kampen, er følelsen av prestasjon enorm.

Når jeg står fast, ville jeg først sett på om jeg har forstått oppdragets mål og om hele gruppen faktisk bidrar til planen. Det kan være fristende å bare gjenta de samme trekkene med litt bedre hell, men jeg får mer ut av å finne den konkrete svakheten i forsøket. Det kan være plasseringen, sammensetningen eller rekkefølgen på handlingene. Slik blir et nytt forsøk en læringsrunde, ikke bare en kostnad.

Belønningssystemet er også godt balansert. Du får stadig nye oppgraderinger og muligheter til å forbedre laget ditt, noe som gir en konstant strøm av motivasjon til å fortsette å spille.

Likevel vil ikke alle sette pris på at framgang henger sammen med å investere oppmerksomhet i systemene. Belønningene føles mest meningsfulle når jeg kan knytte dem til en konkret forbedring av laget eller en bedre løsning på et oppdrag. Hvis du foretrekker at spillet hele tiden gir små, raske belønninger uten at du må tenke særlig over dem, kan progresjonen her oppleves mindre umiddelbar enn i mer uformelle mobilspill.

Hvem jeg ville anbefalt det til

Jeg ville anbefalt spillet til deg som liker at en turbasert kamp nesten føles som et lite puslespill: Du undersøker situasjonen, bestemmer hva laget skal prioritere, og ser om planen holder. Det passer også godt for sci-fi-lesere som ønsker at en militær setting skal være tett knyttet til oppdrag og gruppetaktikk, ikke bare være dekor rundt en enkel kampmekanikk.

Jeg ville derimot styrt deg mot et raskere actionspill hvis du spiller mest på farten og vil kunne avbryte midt i en hektisk sekvens uten å miste tråden. Det samme gjelder hvis du ønsker et rollespill der dialog, utforsking eller personlig karakterdrama er hovedattraksjonen. Her er det lagbygging og taktisk problemløsing som bærer opplevelsen, så forventningene bør passe til det.

Et spørsmål mange vil ha før de begynner, er om dette fungerer for en nykommer i sjangeren. Mitt svar er ja, dersom du liker å lære gjennom forsøk og ikke blir irritert av å måtte tenke nøye over trekkene. Det er mindre egnet hvis du vil ha en forklaring på hvert valg eller en svært myk start. Jeg ville også avklart at telefonen eller nettbrettet ditt kjører Android 4.1 eller nyere før kjøpet; minimumskravet sier ikke i seg selv hvordan opplevelsen blir på alle enheter.

Et annet relevant spørsmål er om man bør spille for historien eller taktikken. For meg henger de sammen, men kampene er den tydeligste grunnen til å bli værende. Historien gir en ramme og en følelse av retning, mens den konkrete tilfredsstillelsen kommer når gruppen fungerer bedre fordi jeg har lært av tidligere oppdrag. Hvis du vil ha en fortelling der kampene bare er et avbrekk, er dette trolig ikke det beste valget.

Alt i alt er Templar Battleforce RPG et spill som virkelig belønner dedikasjon og strategisk tenkning. Det er et must for fans av taktiske rollespill som elsker en god utfordring. Så hvis du er klar for å ta på deg rustningen og lede dine Templar-krigere til seier, er dette spillet absolutt verdt å sjekke ut!